Kategoriarkiv: Privat

Innlegg av privat karakter. Hva jeg driver meg, hva jeg opplever, hva jeg tenker på, osv.

Ny Macbook

For en stund siden bestilte jeg meg ny Macbook, og på torsdag kom den endelig. Jeg unner meg sjelden slike duppeditter, og min gamle Mac er 4 år gammel (noe som jo er ca. 100 år i Apple-verden) og veldig rusten. Så jeg tenkte som så at en god håndverker må jo ha godt verktøy, og unnet meg denne nydelige saken!

Denne herligheten ankom i dag. I'm in love ❤️ #apple #macbook #gold #newfriend #iloveit

A post shared by 📚 (@julianneaga) on

Fem mål for juni

Dette er flaut, men av mine fem mål for mai, klarte jeg så mange: null.

Oversettelsesoppdrag har jeg ennå ikke fått, men ingen skal si jeg ikke har prøvd! Jeg har gjort en stor prøveoversettelse for et forlag, og har dialog med et annet forlag angående en oversettelse, så forhåpentligvis kommer det noe snart. Ting tar tid.

Skrive fem noveller. Hah! Har ikke skrevet én engang. Men jeg har skriblet og tenkt på andre ting, blant annet boka mi. Det store prosjektet mitt. Som jeg tviler på blir noe av noen gang. Men greit å ha noe å gjøre.

Melde meg på skrivekurs. Nope. Har ikke penger til det, pluss at jeg nå har fått en deltidsjobb jeg bruker litt tid på, så det får vente.

Lese «Døde sjeler» og «Jern og sand». Aaargh, dette plager meg! «Døde sjeler» begynte jeg på rett etter jeg hadde lest ferdig «Forbrytelse og straff», og det ble for heavy, så den får jeg ta på et senere tidspunkt. «Jern og sand» har jo eeeenda ikke kommet i norsk pocket, det blir utsatt og utsatt, så dette kan jeg skylde på andre for.

Jeg må sette opp fem nye mål, og prøve å komme i mål med noen av disse. Jeg er ikke så god på sånt, men skal nå i hvert fall forsøke!

1. Fortsette å ha en dialog med Sidekick og få flere oppdrag derfra.

2. Få et oversettelsesoppdrag (må prøve igjen).

3. Lese ferdig «Prosessen» – den er tung.

4. Kjøpe og lese «Jern og sand».

5. Skrive ferdig storyline på boka.

calvin-writing

 

Vi skribles!

My drug of choice

Tankene spinner. Jeg klarer ikke å konsentrere meg. Fingrene berører tastaturet, men jeg får ikke ned et ord. Det er tomt. Det er ingen inspirasjon, ingen motivasjon. Jeg trenger kaffe.

Jeg har kommet dit at jeg har blitt avhengig av kaffe for å jobbe på dagtid. Det merket jeg i dag. Jeg hadde spist frokost og drukket en kopp te og satte meg ned for å jobbe. Men ingenting ga mening, ingenting kom til meg. Ordene var fjerne. Jeg kunne se de langt der borte, men jeg fikk ikke grepet tak i de, jeg fikk ikke festet de til setninger. Det gikk opp for meg at jeg vanligvis drikker en stor(!) kopp kaffe før jeg begynner å jobbe. Så jeg gikk ut på kjøkkenet og traktet i vei. En kopp med sort lykke. Nam.

Nå kom inspirasjonen og motivasjonen. Fingrene begynte å løpe over tastaturet, ord ble til setninger, setninger ble til avsnitt, og før jeg visste ordet av det hadde jeg skrevet tre sider.

Det er en herlig følelse når ting bare kommer til deg. Greit, det er jo ingen fordel å måtte ha tilgang på kaffe for å kunne skrive, men det er jo heller ikke det verste drug of choice jeg kunne hatt.

Jeg kan jo nevne at når jeg jobber om kvelden, foretrekker jeg et glass portvin for å skjerpe konsentrasjonen. Det finnes ikke noe bedre. Et lite glass med portvin å nippe til, bare for kosens skyld. Da er vel og merke stemningen i meg en helt annen enn etter en kraftig kafferus på dagtid. Jeg er mer filosofisk, tankene går dypere. Det blir mer kvalitet over ordene enn kvantitet. De er gjennomtenkt.

Jeg har blitt bevisst på dette og det er en kjempefordel for meg. Jeg legger opp et skriveprosjekt slik at jeg rabler ned ting på dagtid, når inspirasjonen kommer i bøtter og spann og fingrene løper raskere enn jeg klarer å tenke. På kvelden finleser jeg. Da går jeg i dybden på ordene og setningene jeg har skrevet og endrer det jeg føler må endres.

To forskjellige skrivemodus og begge like nyttige.

Dette handler jo egentlig ikke om kaffe og portvin, men både kaffe og portvin er med på å forsterke de forskjellige stemningene jeg er i.

Vi skribles!

 

Noen ord om lykke

Hele mitt voksne liv har jeg vært opptatt av begrepet ‘lykke’. Jeg har ikke higet etter å være lykkelig, det har mer vært nysgjerrighet på hva som gjør folk lykkelige, hvordan folk definerer lykke og, ikke minst, hvordan jeg selv definerer lykke.

I min synonymordbok står det følgende:

lykke framgang (frem-), gode, hell, lykketreff, medgang, suksess, vel; fryd, glede, henrykkelse, lyst; harmoni, velvære

For meg er ikke alle disse ordene synonymt med lykke. Medgang og suksess aller minst. Svært mange mennesker har både medgang og suksess uten å være lykkelige. For meg er dette mer motsetninger enn synonymer. Rikdom, karriere og ambisjoner er det folk flest forbinder med å være vellykket. Men jeg mener dette er feil. Vellykket, vel-lykket, må da ha noe med lykkefølelse å gjøre? Og er man automatisk lykkelig hvis man har mye penger, en god karriere og store ambisjoner? Så absolutt ikke.

Jeg er for tiden arbeidsledig. Jeg får penger fra Nav annenhver uke, en liten sum som gjør at jeg får betalt husleie ++ De fleste av mine venner har utdannelse, fast jobb, hus/leilighet og kjæreste/samboer/ektefelle. Jeg har ikke mye utdannelse, jeg har ikke jobb, jeg bor i kollektivt og jeg er singel. Det er lett å sammenligne seg med andre. Jeg har også gjort det før og det endte i en alvorlig depresjon. Jeg har lært mye av dette og aller mest har jeg lært at lykke ikke handler om materielle ting eller en mann å dele livet med. Lykke handler om selvfølelse.

Jeg anser meg selv som svært lykkelig og svært heldig. Jeg har god helse, jeg har venner og familie jeg er glad i og som er glade i meg, jeg har klær og sko og tak over hodet, jeg har en seng å sove i, jeg har mat på bordet, jeg får penger av staten for å opprettholde alt dette. Selvfølgelig er jeg lykkelig, hvorfor skulle jeg ikke være det? Jeg har jo alt dette, jeg har ingenting å klage på. Jeg er meg og jeg er bra nok. Min selvfølelse er god fordi jeg velger det. Og det gjør meg lykkelig.

Hvordan definerer du lykke?

Hjemmekontor

De siste ukene har jeg jobbet med å skaffe meg et slags kontor hjemme. Jeg bor i kollektiv og har ikke hatt plass til noen pult på rommet, så jeg har for det meste sittet på kjøkkenet og skrevet. Ikke motiverende. Så jeg solgte et stort skap for å få plass og kjøpte en hylle og et klaffebord på Finn.no. Nå har jeg kontor og det er så deilig! Jeg har til og med bestilt meg ny Mac, som kommer om en måneds tid, så da blir gleden komplett.

Skjermbilde 2015-05-11 kl. 21.29.04

Syk

Det svir i øynene. Jeg har så lyst til å holde de lukket, men da sovner jeg bare. Og jeg har sovet nok. Jeg har ikke gjort annet enn å sove. Så jeg holder øynene åpne. Bruker alle musklene det er mulig å bruke for å holde øyne åpne. Jeg gleder meg til klokka har passert ti, da er det innafor å legge seg igjen.

Det dunker i hodet. Det kjennes som om en av de syv dvergene sitter inne i hodet mitt og hamrer. Altså, en miniatyrdverg. En dvergdverg. Han hamrer noe så jævli. Og jeg har tatt piller. To stykker. Men de hjelper ikke. Dvergdvergen sitter der ennå. Og han er hissig.

Det klør i halsen. Jeg harker. En annen dvergdverg sitter helt sikkert der med en liten fjæl i hånda. Han kiler meg, jeg harker, han kiler igjen, jeg harker igjen. Sånn holder vi på. Den lille dvergdvergen i halsen og jeg.

Jeg mangler konsentrasjon. Jeg klarer ikke sette meg ned med noe. Jeg blir rastløs, klarer ikke å stoppe tankene. Å lese bok er utelukket. Å jobbe med oversettelse er nesten like vanskelig. Det eneste jeg klarer er å spille sudoku på telefonen. Jeg er syk og jeg hater det.

(Er det lov å si ‘dverg’?)